Rotary's historie - slik
den kunne ha vært... av Øystein Larsen
Til Holmestrand Rotary
klubb ved 100 års jubileet.
Kanskje……kanskje var det
ikke slik det skjedde. Kanskje var
det en helt annen årsak – en helt annen historie egentlig.
For hvorfor skulle dette være annerledes enn alle andre begynnelser.
For er det ikke slik…..når vi tenker godt etter….at alle positive
bevegelser, alle fornuftige oppfinnelser, alle store gode hendelser, ja alt
positivt og oppbyggende – bak alt slikt har det stått kvinner.
Tull sier du – tenk bare på bilen – den ble oppfunnet av en mann,
flyet, maskiner, kjernekraft, rottefellabindingen og V-stilen ……alt ble
funnet opp av menn. Alt dette
stemmer – men hva positivt har disse oppfinnelsene ført med seg?
Svært lite – og det er derfor min påstand at de hendelser som har ført
menneskeheten fremover – der står det kvinner bak.
Så kanskje….kanskje var det ikke slik at Paul Harris inviterte noen
gode venner og startet Rotary. Kanskje
var det hans kone Jean som initierte det hele….at hun var den egentlige
grunnlegger?
Her tester jeg mine Rotaryvenners kunnskap.
Alle vet at dette ikke kan være rett.
Paul giftet seg jo først to år etter at Rotary var stiftet – nemlig i
1907. Rotaryanere kjenner sin egen
historie.
Men hva da – finnes det ingen kvinner bak en positiv organisasjon som
Rotary? Løsningen er snublende nær. Som
ungkar i Chicago i 1905 – og ikke som en hvilken som helst ungkar – Paul var
jo en meget vellykket advokat med god inntekt- så hadde Paul egen husholderske.
Av en eller annen grunn er navnet hennes glemt – men vi kaller henne
Marie – det er et vanlig husholderskenavn.
Siden dette var i Chicago ble hun sikkert kalt Mary – så
derfor….Mary var Pauls husholderske – en meget myndig dame på ca. 50 år.
Paul var som menn flest. Litt
for glad i godstolen der han satt og røkte sine sigarer.
Mary – som arbeidet frem til kl. 22.00 hver aften – hun serverte Paul
kveldsmat kl. 21.00 og skulle vaske opp etterpå – la merke til Pauls lite
aktive kvelder. At han ikke hadde
funnet seg en kone hadde hun akseptert – han var riktignok velhavende – men
noen James Dean var han ikke. (Hvordan
Mary kunne sammenlikne Paul med James Dean har ingen senere helt forstått…)
Hun aksepterte hans manglende aktivitet lenge. Men den 23. februar 1905
klarte hun ikke å holde seg. (Forstå
meg rett – Mary hadde ingen inkontinensproblemer – der holdt hun seg bra –
det var munnen hun ikke klarte å styre.)
- Kjære Paul, sa hun – nå har du hver kveld i flere år sittet der
foran TV-apparatet og trykket på fjernkontrollen.
Vel, hun sa nok ikke akkurat det……… men det var det hun ville
sagt om det hadde vært i dag - og utsagnet beskriver bare det faktum at Paul
ikke hadde tiltak til å gjøre noe etter at middagen var fortært.
Hadde han imidlertid vært gift allerede i 1905 så hadde han hver kveld
vært beskjeftiget med å male taket på soverommet, legge fliser på badet
eller banke gulvteppene. Og her
kommer en viktige konklusjonen i mitt lille foredrag:
Hadde Paul Harris vært gift i 1905 så hadde han ikke hatt tid til å
starte Rotary!!
Men det var altså Mary – husholdersken som tok bladet fra munnen og
sa:
- Her sitter du alene hver kveld – riktignok med en god sigar og en
cocnac – men utretter ingenting. Ikke
spiller du fotball (det var egentlig
forståelig…fotballen var ikke kommet til Chicago i 1905 – men Mary var ikke
interessert i fotball og kunne derfor ikke vite det)….ikke spiller du bridge,
ikke går du ut og danser, du er ikke medlem av noen klubb …med andre ord så
gjør ingenting etter kl. 4. (eller når det var advokater sluttet å arbeide i
1905)
- Jeg vet også – fortsatte hun – at dine gode venner kullhandler
Silvester, jeg har snakket med hans husholderske Jane, din venn skredder Hiram
og gruveingeniør Gustavus (eller Gus som Paul kalte ham) – alle disse har
samme problemet – de sitter med fjernkontrollen hele kvelden og utretter
ingenting.
- Om jeg må tillate meg – fortsetter Mary – foreslår jeg at dere i
stedet møtes en kveld i uken og forsøker å fylle i alle fall den ene kvelden
med noe positivt. Hva dere gjør vil
jeg ikke legge meg opp i – det viktige er at dere kommer litt ut og treffer
andre……
Kanskje……kanskje var det slik. I alle fall kunne det ha vært
slik. Det kunne ha vært en
Mary eller en annen kvinne som ga Paul Harris et lite dytt i baken. For som jeg
nevnte innledningsvis så står det kvinner bak de fleste gode ideer – og vi
er vel alle enige om at Rotary var en god ide?
Så får det være en skjebnens ironi at vår organisasjon i mange år
hadde …..og noen steder har….et noe spesielt kvinnesyn…….
Men ideen var god – og det frø som Paul Harris sådde har vokst seg til
et 100 årig eiketre med røtter i hele verden.
En sterkt og kraftig organisasjon – men som fortsatt er avhengig av næring
for å kunne overleve de neste 100 år. Rotary
er som andre organisasjoner ikke annet enn summen av det engasjement medlemmene
viser. Forvinner engasjementet –
da forsvinner også Rotary.
Så derfor la oss heve våre glass og skåle – ikke bare for Rotary –
men også for våre damer og be dem om at de fortsetter med å gi oss et lite
dytt bak – slik Mary kanskje gjorde med Paul Harris.
Og helt til slutt: La oss
takke George og Cornelia Harris for at de kalte sin sønn for Paul og ikke Odd.
Det ville vært tragisk om vår fremste utmerkelse skulle hete Odd Fellow.
Rotary og damenes skål!