Damenes tale Rotary 5. februar 2005 av Tobias Brodtkorb

 Ærede damer! Damer i Rotary er et spennende tema. Noen forbigår dette i stillhet, mens andre jobber aktivt for at damer, svensker, fargede , muslimer og øvrige minoriteter også skal bli representert i Rotary.

 Senest sist mandag var dette temaet oppe, der noen framholdt at det var lenge siden damer hadde vært tilstede på et ordinært møte. En utflyttet Rotarianer påpekte at i deres nystartede klubb, i Re var det visst, hadde de stor suksess med damer i klubben. De tok seg til så naturlig med kaffekoking og den slags. Det er jo aktuelt i vår klubb også nå, når vi skal prøve andre møtefasiliteter enn hotellet.

 Jeg ble meget overrasket over denne plutselige iver etter å få damer i klubben, den hadde jeg ikke merket noe til tidligere. Jeg lurte på om vi nå kunne se fram til et store felt med damer slørende inn i klubben. Det ble tørt kommentert av en at han heller ville se damer med slør………….Etter noe diskusjon kom møtet på mandag fram til at det slett ikke var meningen å innlemme hvilke som helst fruetimmere til møtene, men dere!

 Hvordan er status med kvinner i Rotary? Det ble åpnet for kvinner i Rotary i 1989. I vår klubb er det ingen, selv om Presidenten har forsøkt å få det til. Distriktet har en kvinneandel på 8 %, Norge totalt 8,4 % og internasjonalt 10 %. I Russland, derimot, der Rotaryklubber etableres i stort tempo, er medlemmene hovedsakelig kvinner og gjennomsnittsalderen er 35-40 år.

 Damenes tale, ja! Det bør jo være en hyllest til kvinnen også. Bare tenk på Odd Børretzen som synger om å ”elske sin kone på slør for jeg dør”. De fleste av oss menn har vanskeligheter for å hylle kvinnen direkte, men med substitutter går det greiere! Ta for eksempel båt, som alltid omtales som hunkjønn. Hvilke beundrende blikk og kommentarer kan vel en båt få om for eksempel sine vakre linjer.  Nå kunne jeg ha snakket mye om båt og seiling, så kunne dere tenkt på kvinnen. (Trimming, for fulle seil, BH, sesongforberedelser/vårpuss/polering) men det skal jeg ikke. Jeg tenkte jeg skulle avslutte med en kort historie av Agnar Mykle:

 Jeg har den fra en teatersjef, lønnet og gasjert av den norske stat. (så kan skattebetalerne se, hva skatten går til!) Ifølge teatersjefen hendte det seg, engang for lenge, lenge siden, under en teaterturne til de nordligste fylker i Norge, at noen av truppens mannlige skuespillere ville ha seg et badstu-bad. Badstubadet var av den finske typen, hvor kundene - foruten å bli kokt i damp – også blir pisket med bjerkeris. Risingen ble besørget av en eldre, lubben, godmodig badekone, som i meget lett påkledning og uten sjenanse vandret rundt blant de nakne mannlige badegjester. En av skuespillerne (teatersjefen understreket, at historien like vel kunne ha hendt en rørlegger eller en diakon) følte seg ved synet av denne badekonen ekstra oppvarmet. Hans følelser gav seg - siden han var av mannkjønn - et synlig utslag på hans kropp. Badekonen merket seg dette, kiket profesjonelt og skrått ned på ham, gikk ut av badstuen. Hun kom inn igjen med en stor pøs, svingte den i luften med erfaring og styrke, og lot en pøsfull iskaldt polarvann klaske ned over den arme, oppvarmede skuespiller. På nytt gikk hun mot døren. Hun stoppet i døråpningen, vendte seg mot mannen, spisset munnen, og sa:  «Men takk for oppmerksomheten!»

 Damenes skål!