Eventyret om 1000 års stedet Nysgjerrig

Skrevet og fremført av Mette Marit Bie Sørum den 7. juni 2005

Det var en gang et lite sted som lå der hvor fjorden møter fjellet. Den gang også kalt lille København. Folket handlet så mye med utlandet på dette lille stedet at det langt overgikk naboer både i nord og sør.

Tunsberg ble så misunnelige, at de sogar forsøkte å legge dette lille stedet under seg. Men de driftige menn og kvinner på dette lille stedet, kunne ikke bare bygge båter, handle og være reisende, de var også noen driftige strateger. Så de reiste et lite eksklusivt følge ned til Kongen i København og fikk negotiert seg frem til byprivilegier for Holmestrand.

248 år senere hadde Norge fått sin egen konge og nå utgikk det et bud fra byens høyeste råd med Høvdingen av Sardinene i spissen, om at nå skulle den lille byen feires og der skulle ansettes en høvelig person til å utføre oppgaven gjennom jubileumsåret. Jubileets råd bestemte seg for at byen skulle få sin egen Mette Marit af Sagagården. Hun forstod raskt at skulle dette gå godt, måtte hun få med seg svært mange gode hjelpere.

Så gikk hun lystig i gang med å lage program for byens 250 tiende år. Mange av de gode hjelperne mente at folkene i denne lille byen, ikke lenger visste hvem de var, ei heller kunne de sin historie. Dette lyttet Mette Marit af Sagagården til og tenkte, at denne lille byen der fjorden møter fjellet trenger en ny møteplass med en skulptur som viser deres identitet og historie. Håkon Jarl, grevinne Hanna Therese, og markgrevene Vagn Johansen af Neperud og Thorup af Island ble Mette Marits gode hjelpere i dette arbeidet.

Når Håkon Jarl la frem forslaget for Jubileets høye råd var de helt enig - byen skulle utsmykkes. Ikke minst var de enige i at det var ingen upris å betale det samme for en evigvarende skulptur som for en de nymotens automobilene. Jarlen av Holmestrand Vest gikk tidlig fra dette møtet, så han var ikke med på beslutningen, noe som ergret ham svært i etterkant.

De gode hjelperne som fikk navnet skulpturkomiteen og Mette Marit gikk djervt i gang med arbeidet. Sammen med Norsk Billedhogger forening ble det konkurranse blant fem av Norges ypperste billedhoggere, og vinneren ble Asbjørn af Hellesvik på Nesodden. Hans Nysgjerrige bestemor på kjølstokken kunne ikke juryen stå for, og slik kom det til at byen der fjorden møter fjellet skulle få en ny ”evigvarende” borger af byen.

Fra hovedstadens slott hvor store Kong Harald og hans Dronning Sonja nå regjerte, gikk der en dag ut et bud om at de ønsket avlegge den lille byen der fjorden møter fjellet et besøk i jubileumsåret. Fru Mona af Vestfold, Høvdingen af Sardinene og Mette Marit af Sagagården gikk i gang med program, hvor de ba til stort gjestebud med mat og drikke.

Skillingene i bykassen var få, men Mette Marit af Sagagården visste råd, og mente at fjordmakrell var genuin kost, og høvelig selv for konger og dronninger, og slik ble det. Kongen og Dronningen fikk gaver av byen og hilste folket. Kongen og Dronningens følge var stort der de gikk og Dronningen åpnet det nye aluminiumsmuseet og de ble også fortalt om den kommende kunst som skulle stå på plassen der de nå gikk. Seilskipet Christian Radich seilte i farvannet med byens borgere og vennskapsbyer af Holmestrand denne dagen. Når også Kongeskipet la seg til for anker og ventet på landets Konge og Dronning, så kom det nok til å bli det absolutte høydepunkt for den lille byen der fjorden møter fjellet i jubileumsåret.

Noen måneder senere skulle det komme til å bli et nytt høydepunkt, når byen skulle se sitt 1000 års sted og Nysgjerrig stå ferdig. Men akk, selv om byens Høye råd var enstemmige om første prioritet for dette stedet i byens første plan for sentrum, hadde noen klart å bruke opp skillingene borti Weidemannsgaten, så den lille byen der fjorden møter fjellet skulle komme til å vente lenge til dette stedet ble ferdig.

Langt om lenge og lengre enn langt, ba Gerd af Holmestrand som nå hadde satt Høvdingen av Sardinene av tronen, to av byens baroner, Terje af Tolvsrudgrenda og Bjørn af Hynnås om å bli hennes gode hjelpere og få orden på dette 1000 års stedet. De igjen ba hele klubben av rotaryanere i den lille byen om å ta på seg dette arbeidet og der ble satt ned et råd som skulle få lov til å arbeide mye. I dette Skillingsrådet tok baronene med seg Jarlen af Holmestrand Vest og ytterligere tre baroner, Øistein af Fossfeltet, Jan af Fagerliveien og Per Kristian af Hegg. Alle råd i Norges rike må i dag ha med kvinner og Mette Marit af Sagagården ble valgt.

Skillingsrådet gikk straks i gang med sitt arbeide og ble enige om at en million måtte til, skulle der monne i en så slunken bykasse. Tekster ble skrevet, miniskulpturer ble laget og en gigantisk kulturmønstring ble stelt i stand av mange frivillige. Alt dette for å forføre befolkningen og næringslivet til å åpne sitt sinn og sine portemoneer. Vil dere som vi, åpner vi 1000 års stedet Nysgjerrig den 7. juni 2005, sa Skillingsrådet.

Og slik skulle det gå. I dag står den der – ja, iallfall nesten, og alle hjerter gleder seg over at Skillingsrådet og alle deres gode hjelpere, tok frem skulpturen Nysgjerrig fra lageret og ba Asbjørn af Hellesvik på Nesodden om å montere den. I tillegg klarte de så sannelig også å samle inn mer denne millionen med skillinger!

Og snipp, snapp, snute så er eventyret om 1000 års stedet Nysgjerrig i den lille byen der fjorden møter fjellet ute.